Kurs for terapeuter
 
PranaMatt akupukturmatte
 
PranaLife VitalityCard
 
Detoxsystem
 
Olje og leirekur
 
Vibra 70
 
Lasermed
 
Oljeapoteket
 
Hailolje
 
Firmakonsultasjon
 
Sykdommer
 
Oversikt produkter
 


Ulcerøs Colitt og Morbus Crohn


ULCERØS COLITT Symptom og sykdom

Sykdommen oppstår i tarmsystemet som følge av en overreaksjon (hypersensibel) tilstand i kroppens autoimmune system (immunsystemet = kroppens forsvarsmekanisme).

 Immunsystemet oppfatter tarmens epitelvev (slimhinner) som noe kroppen skal kvitte seg med, og starter produksjon av store mengder antistoffer. Dette fører til at tarmslimhinnen (mucosa) løser seg opp. Når ikke tarmen lenger beskyttes av slimhinne, oppstår det irritasjon, sår (kryptabsesser), betennelse og blødninger fra tarmveggen. Dette kan igjen føre til sammenvoksninger og forsnevringer i tarmen.

 ULCERØS COLITT ER EN KRONISK TYKKTARMSINFLAMMASJON

 Når man har Ulcerøs Colitt blir tykktarmens slimhinne betent og sår. Graden av betennelse kan variere meget fra person til person. Oftest er den lokalisert til nedre del av eller hele tykktarmen, men i noen tilfeller kan den bare ramme endetarmen, noe som gir mindre symptom. Når den kroniske betennelsen får fortsette over lang tid (selv om det periodisk brukes medisiner), skades tarmens muskulatur som følge av grovt arrvev, og tarmen slutter å fungere.

Skadene kan gå dypt inn i tarmen og iblant oppstår sår som gjennomtrenger tarmveggen.

Diagnose kan være vanskelig å stille pga. symptomene er liknende som ved irritert tarm (colon irritable) samt ved en tilfeldig tarminfeksjon. I det sistnevnte tilfellet finner man også smittestoffet ved analyse av avføringen.

Sykdomsaktiviteten for Ulcerøs Colitt går i utpregede svingninger. Slike svingninger kan variere, men har vist en særlig tendens vår og høst. Symtomer er magesmerter samt blodig og slimaktig diare` som kan være så alvorlige at de er invalidiserende og direkte livstruende. Ved sterke anfall med feber, slapphet og blodig diare` kreves sykehusbehandling.

Av og til kan selv et moderat og begrenset utbrudd av sykdommen forverre tilstanden ved at betennelsen plutselig sprer seg til større deler av tarmen, såkalt toxisk megakolon. En slik tilstand kan føre til akutt stort væsketap og påfølgende kretsløpsjokk. Bakterier kan trenge igjennom tarmslimhinnen til blodet og fremkalle blodforgiftning (sepsis). Er tilstanden virkelig alvorlig, vil et hurtig kirurgisk inngrep, hvor tarmen fjernes, være helt nødvendig. Intravenøs behandling med store doser antibiotika og/eller glukokortikoider (kortisonpreparater) benyttes ofte med godt resultat i slike situasjoner under forutsetning av at det settes inn på et tidlig stadium.

 Ellers er det vanlig at lege foreskriver betennelsesdempende medisin, vanligvis preparater med salazosulfapyridin, som spaltes til sulfapyridin og salisylsyre. Men hos pasienter som reagerer allergisk (15–20 %) kan det skiftes over til 5-ASA-preparat (som tolereres av ca 80% av salazopyrinallergikere. Prednisolon kan gis ved hissig sykdom som ikke er tilfredstillende behandlet med salazosulfapyridin eller 5-ASA alene. Betennelse lokalisert til den nedre del av tarmen behandles ofte lokalt i form av steroidklyster (Coli-Foam, Pred-Clysma, Ento-Cort) og/eller mesalazinklyster (Pentasa).

 Vanlige medisiner som benyttes ved ulcerøs colitt og morbus crohn:

Prednisolon

Salazopyrin

Mesasal,

Pentasa,

Asacol

Dipentum

Pred-Clysma

Imurel.

 Enkelte typer matvarer forverrer tilstanden, slik som melk, fløte, is, sjokolade, fete sauser, sterkt krydret mat, for å nevne det vanligste. Slike reaksjoner er åpenbart av allergisk art, og er nokså karakteristisk for sykdommen. Så lenge sykdommen er i en aktiv fase, bør en ta hensyn til dette, og unngå slike matvarer. Graden av slike reaksjoner varierer imidlertid noe fra person til person, slik at alle reagerer ikke like meget, og nødvendigvis ikke på de samme tingene.

 Trangen til stadig hyppige toalettbesøk, utgjør ofte en psykisk belastende faktor, både i yrkessammenheng og ellers i deltakelse i det sosiale liv. Utmattende tretthet og en følelse av å være utbrent, forekommer nokså ofte. Et stressende liv, problemer og bekymringer forverrer tilstanden, og synes å kunne være en medvirkende årsak til at enkelte har fått tilbakefall etter lange friske perioder.

 Effekten av medisiner:

Behandling av Ulcerøs Colitt, med omtalte medisiner demper betennelsestilstanden, slik at det er mulig å oppnå forholdsvis gode perioder. Men etter en tid blusser som regel sykdommen opp igjen, og en ny runde med medisiner er nødvendig. Med tiden øker hyppigheten av tilbakefall, og medisinbruken blir tettere. Bivirkninger av medisiner kombinert med sykdommens generelle negative utvikling, bl.a. faren for kreft, medfører at før eller siden må den betente delen av tarmen opereres bort.

 Operasjon kan derfor være helt livsnødvendig. Det eliminerer derimot ikke den egentlige årsak til sykdommen, som fortsatt er av en autoimmune karakter. Så selv etter en operasjon er det ikke uvanlig  at det ofte oppstår ny betennelse i den del av tarmen som er tilbake. Nye runder med medisin, før det igjen blir påkrevet med operasjon. Slik kan man holde på inntil det ikke er mer tarm å fjerne. Dermed er også alle former for annen behandling avskrevet for all tid.

Forskning og årsakssammenheng

 Ulcerøs Colitt ka



 
Behandlingsformer
Lock-Foot Whiplash Syndromet
Laserterapi
Resonans-felt-terapi